lørdag 25. oktober 2008

Flaskepost

Denne trangen til å sende flaskepost: Den dukker opp på en øde øy, der den skibbrudne ikke har noen å snakke med. Whiskyen har han drukket opp, men tomflasken kan bli et kommuniksjonsmiddel. Med stor nennsomhet får han løsnet etiketten, slik at han kan bruke baksiden som brevpapir. Skriveredskap er det verre med. En forkullet trepinne får gjøre nytten. Så, når alt er klart, det forferdelige spørsmålet: Hva skal han skrive? Og hvem skriver han for, egentlig?

”Her skinner solen og bølgene slår mot stranden. Jeg savner barbersakene mine…”

Mer ble det ikke plass til. Han angrer med det samme. Han skulle heller ha brukt den tilmålte plassen til å bestille mer skrivepapir. Og hvem bryr seg om stemningsrapporter fra en øde øy? Men deadline nærmer seg, havstrømmen snur med fullmånen, det gjelder å få budskapet av gårde med nordgående tidevann. Plask!

Vel, vel. No man is an island.

torsdag 16. oktober 2008

Stormens herjinger


Stormens herjinger.
Og et solur i skygge.
Det er søndag morgen ved Randsfjordens bredd.

tirsdag 14. oktober 2008

Staven står i ne

Spenningen daler mens ingen ting skjer. Vanskelig å holde på publikum når du bare lokker med stillbilde av en lønn i høstfarger. Folk kan jo ikke vite at hagemøblementet ved roten av treet ligger strødd utover plenen. Bildet er tatt i morgentimene etter stormen som herjet Østlandet natt til forrige søndag. Ved glassverket blåste en gammel bjørk overende på parkeringsplassen. Fra andre steder rapporteres det om flytebrygger som slet seg, småbåter som ble slengt opp på land, og ikke minst trampoliner, som synes å være en obligatorisk rekvisitt i møbleringen av villahager, ikke minst trampoliner føyk gjennom luften. Ved direktørboligen på Jevnaker, der bildet er tatt, ble særlig stolene blåst utover i vifteform på plenen, som skråner kledelig ned mot Randsfjorden.

Jeg kom hjem fra Theresesgate med stavmikseren i en forbløffende stor eske. Stor var også min skuffelse da jeg ble var, som første oppslag i bruksanvisningen, at den nyanskaffede, burgunderrøde og oppladbare stavmikseren ikke var egnet til å lage potetmos. Jeg overveide å benytte angrefristen. Ikke potetmos! Hva skulle den da være egnet til, liksom?

Sånn er det ofte. Vi gjøres til simple forbrukere. Denne staven måtte lades opp i timevis, før den kunne tas i bruk, og da altså ikke til potetmos. Hva med kålrabistappe? Det sa ikke bruksanvisningen noe om. Jeg satte staven til lading og gikk ut etter kålrabi. Og røkte kjøttpølser, naturligvis.

søndag 12. oktober 2008

Lønn på Jevnaker

Portrett av en lønn på Jevnaker.
Forrige søndag.
Posted by Picasa

Mannen med stavmikseren

Er det en krim, tror du? Eller kan det være en pornofilm?
Man kunne tenke seg en underlivsvariant av motorsagmassakren... Mannen med den perverse kjøkkenredskapen !
Men nei da!
Det er bare meg. Jeg var i en elektrisk forretning i Theresesgate, skulle ha en litt spesiell lyspære. Den fikk jeg glatt. Det gikk nesten altfor glatt. Kanskje det var derfor jeg plutselig sa: Du har vel ikke en stavmikser?
Det hadde han. Det også! Det var riktig nok en av verdens dyreste modeller, men til gjengjeld hadde han slått av på prisen. Og så var den burgunderrød, slik elektriske husholdningsartikler gjerne skulle være for tre-fire år siden. Kjent merke, solid image. Samme som dynamoen på min første guttesykkel. Han hadde visst hatt vondt for å få avsetning for denne artikkelen, så den var nedsatt med 33% (regnet jeg ut). En god handel, tenkte jeg, og slo til. Det gjelder jo dessuten å holde hjulene i gang, nå som verdensøkonomien truer med sammenbrudd.
At min privatøkonomi truer med det samme, måtte veie mindre tungt. Jeg fikk simpelt hen lyst på denne stavmikseren.
Nå har jeg nettopp opprettet en ny blogg her. Dette er en test. Hvis den slår heldig ut, skal jeg se om denne epistelen lar seg avrunde.