 |
| Plankekjører |
Kommentatoren røpet med dette at han aldri hadde lest Asbjørnsens beskrivelse av plankekjørerne, en klassiker i østnorsk litteratur. Disse bøndene som kjørte lass på lass med planker inn til hovedstaden, de var et råbarket folkeferd. De hadde ingen lett og behagelig jobb, men den var ikke verre enn at de kunne utføre den i fylla. De kunne slippe tømmene og sove ut rusen underveis. Hesten fant veien, det var rene plankekjøringen. Et ensformig, lite utfordrende arbeid.
Filologi er et fag, og leksikografi en spesialitet, men etymologi er åpenbart en hobby. Vi har alle våre sære teorier om hvor ordene stammer fra, og hvordan de er beslektet. Rett som det er har vi også våre helt subjektive oppfatninger av hva de betyr. Her kan det være stor forskjell ikke bare på øst og vest, men også fra høyre til venstre side av gata. Bror kan stå mot bror, og sønner mot fedre, og særlig kan gamle stå mot unge.
De unge er, som vi vet, både tankeløse og giddeløse. De tar seg ikke bryet med å lese historien om den tamme bjørnen som ville gjøre sin eiermann en tjeneste. Det er dumt av dem. De ville straks ha skjønt hva en bjørnetjeneste er. Eller rettere sagt, hva det var. Ordet betyr nå det motsatte av seg selv.
Akkurat som ordet forfordele, som jo alltid har vært nokså uforståelig. Lenge hadde det likevel en fastlagt betydning. Da ble man fornærmet hvis man ble forfordelt. Dagens ungdom vil snarere bli fornøyd og med lett hjerte innfinne seg i det, som de kanskje tror det heter.
Verdens største og tyngste etymologiske ordbok på norsk ble lansert tidligere i høst. Ved den anledning var det noen som uttrykte bekymring for at dette ville bety slutten for alle selskapelige diskusjoner om ordenes opprinnelse og betydning. Den frykten tror jeg er overdrevet. Språket er en historie uten ende. Folk kommer til å stå på sitt, samme hva et leksikon sier.
Dikteren Mallarmé hevdet en gang at verden er til for å munne ut i en stor bok. Det kan det sikkert være noe i. Men jeg kan ikke tro at han mente en ordbok.
